Etter at rapporten De gode hjelperne – Nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015 ble presentert på nyåret, er Kunnskapsverket nå i full gang med i fase 2. Her skal vi kartlegge de næringsspesifikke og regionale/lokale virkemiddelordninger og utvikle skjematiske verdikjeder for hver næring. De skal brukes til identifisere hvor i kjeden dagens virkemidler tar sikte på å påvirke.

Både kartlegging og vurdering

I dette prosjektet kartlegger og vurderer Kunnskapsverket effekten av virkemidler som brukes av kulturelle næringer for utvikling av egen næringsvirksomhet. Spørsmål som skal besvares inkluderer i hvor stor grad de kulturelle næringene bruker denne type virkemidler, hvilke erfaringer næringsaktørene har med virkemidlene og om de faktisk svarer til de behov som finnes. De bransjer som omfattes er film (inkludert dataspill), musikk, litteratur, visuell kunst, scenekunst, design og arkitektur.

For å gjennomføre kartleggingen og vurderingen på en best mulig måte er det viktig å involvere representanter for de kulturelle næringene gjennom prosjektløpet. Det er brukerne som vet hvordan dagens virkemidler passer til egne behov og hva man ønsker av virkemiddelapparatet. En forankring i de kulturelle næringene sikrer en best mulig beskrivelse og analyse av de utfordringer disse næringene står overfor.

Status prosjekt og kartlegging per 15.02.2016.

Prosjektet er planlagt gjennomført i 4 faser:

  1. Kartlegging av eksisterende nasjonale virkemidler for norske bedrifter innen kulturelle næringer
  2. Vurdering av virkemidlene (effekt og behov) i hver enkelt næring
  3. Sammenligning med virkemidler i Sverige og Danmark
  4. Sammenfattende analyse

Fase 1, kartleggingen av dagens virkemidler, ble avsluttet i januar 2016. Rapporten «De gode hjelperne – Nasjonale virkemidler for næringsutvikling i kulturelle næringer» kan lastes ned og leses her.

Noen viktige hovedfunn i rapporten:

  • De fleste næringspolitiske støtteordningene er næringsnøytrale, og det finnes bare to nasjonale ordninger som er øremerket kulturelle næringer
  • Mye tyder på at de kulturelle næringene ikke bruker generelle (næringsnøytrale) ordninger i like stor grad som andre næringer
  • Unntaket er SkatteFUNN hvor de kulturelle næringenes andel av støtten er tilnærmet lik næringens bidrag til total verdiskaping i Norge

Fase 2 pågår, og avsluttes i løpet av høsten 2016. Her går vi i dybden i de enkelte næringene og inkluderer også regionale virkemidler. Hensikten er å vurdere hvilken effekt virkemidlene har, enten samlet eller innenfor enkeltnæringer, og identifisere behov for nye eller endrede næringsrettede virkemidler innen de ulike bransjene..

Det betyr at vi vurderer:

  • I hvilken grad bedrifter/aktører kjenner til og utnytter virkemidlene
  • Hvor effektive eller tilpasset virkemidlene er for virksomhetene innen de ulike kulturelle næringene
  • Hvilke ledd i verdikjeden virkemidlene retter seg mot
  • Om det finnes geografiske dimensjoner (lokalisering i by/bygd) som påvirker tilgang til eller effekt av virkemidlene

Parallelt med fase 2 pågår også fase 3 (mars – oktober 2016), mens vi begynner arbeidet med fase 4 (sammenfattende analyse) høsten 2016 og vil publisere sluttrapport rundt årsskiftet 2016/2017.

Fakta
Her finnes støtten

I alt fire statlige aktører tilbyr støtte til utvikling av næringsvirksomhet, disse er:

  • Kulturrådet (Støtteordning for kulturnæringer)
  • Innovasjon Norge (Generelle ordninger og Verdiskapingsprogrammet for kulturnæringer)
  • Forskningsrådet (for eksempel Brukerstyrt Innovasjonsarena, BIA)
  • SIVA (Næringshager)

I tillegg finnes det noen ordninger som disse aktørene samarbeider om:

  • NIC, Norwegian Centres of Expertise og Arena (nettverk- og klyngeordninger)
  • SkatteFUNN (skattelette til forskning og utvikling)

Nærmere om fase 2

Den første rapporten omhandlet generelle virkemidler alle næringer kan bruke, og som gjelder for hele landet. Det finnes i tillegg mange ordninger som er bransjespesifikke, eksempelvis næringsrettede ordninger for musikkbransjen som forvaltes av Music Norway, og Fond for lyd og bilde, og ordninger som er regionale for eksempel regionale næringsfond. Vi kartlegger derfor næringsspesifikke og regionale/lokale virkemiddelordninger for å komplettere oversikten fra delrapport 1. Videre utvikler vi skjematiske verdikjeder for hver næring, som skal brukes til identifisering av hvor i kjeden dagens virkemidler tar sikte på å påvirke.

Relativt omfattende utvalgsundersøkelser innen enkeltnæringene, i form av intervjuer eller spørreundersøkelser, gjennomføres for å avdekke effekten av de kartlagte virkemidlene, og om de svarer til næringsaktørenes behov.

Gjennom dybdeintervjuer med utvalgte representanter for de 6 næringsgruppene skal verdikjedene og oversikten over virkemidler kvalitetssikres. Dybdeintervjuene gjennomføres i form av workshops eller gruppeintervjuer, alternativt individuelt som en-til-en samtaler over telefon eller gjennom personlige møter. Informasjon og innspill fra intervjuobjekter vil gi oss verdifull informasjon til spørreundersøkelser og analysen.

Intervjuene kompletteres med spørreundersøkelser til et større utvalg næringsaktører. På denne måten fanges innspill opp fra en vesentlig større gruppe enn den som lar seg intervjue, og gir større mulighet for å sikre representativitet i undersøkelsen. Spørreundersøkelsen gjennomføres enten via elektronisk skjema eller som telefonintervjuer, avhengig av tilgang på kontaktinformasjon, populasjonens størrelse og ønsker fra næringsaktørene som bidrar med svar.

Resultatene fra undersøkelsene, intervjuer og workshops skal gi grunnlag for en analyse av “tilbud og etterspørsel” etter virkemidler for den enkelte næringsgruppe og på tvers av næringene.

Analysen dokumenteres i en rapport. Mer detaljerte presentasjoner eller rapporter som omhandler de enkelte næringene gjøres enten i egne notater eller som vedlegg til rapporten.

Definisjoner og avgrensninger:

Analysen avgrenses til bedrifter/entreprenører (virksomheter) og verdikjeder inkludert i definisjonen av kulturelle næringer. Vi har valgt ikke å inkludere kulturelle næringer med «lavt» kommersielt potensiale (bibliotek / museer er eksempler på dette) eller «tradisjonelle» kreative næringer som utvikling av Software og reklame. Det er flere grunner til at sistnevnte kategori ikke er med, dels kan de produkter og eller tjenester som kommersialiseres ofte ha lav til ingen grad av kulturelt innhold (materialitet) eller symbolsk mening, og dels er dette virksomheter som i mindre grad har behov for (egne) næringsrettede virkemidler.

Næringsvirksomhet definerer vi som enten et regnskapspliktige foretak eller et foretak som ikke er regnskapspliktig, men der personinntekten fra foretaket utgjør mer enn 50 prosent av årsinntekten til eieren.

Med næringsrettede virkemidler mener vi tildelinger av tilskudd og lån på grunnlag av økonomisk begrunnet argumentasjon. Disse virkemidlene skiller seg fra de som er kulturpolitisk begrunnet. Eksempler på sistnevnte er stort sett alle Kulturrådets støtteordninger, hvor grunnlag for tildeling baseres på utøvelse av kunstfaglig skjønn, uten å vektlegge søkers markedstilgang eller kommersielle potensiale.

For å gjennomføre kartleggingen og vurderingen på en best mulig måte er det viktig å involvere representanter for de kulturelle næringene gjennom prosjektløpet. Det er brukerne som vet hvordan dagens virkemidler passer til egne behov og hva man ønsker av virkemiddelapparatet.