Kunnskapsverkets leder Atle Hauge var invitert da et VRI-prosjekt på festivaler i regi av Daniel Nordgård ble avsluttet med en konferanse på Universitet i Agder, Campus Kristiansand.

Cultivering i fjæra

Vert for seminaret var Daniel Nordgård, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder i masterprogrammet for Music Management og forsker på internasjonal musikkbransje og endringer i skjølvannet av digitaliseringsprosessen. Han er også mannen som har gitt navn til det regjeringsoppnevnte Nordgårdutvalget, som kom med sin rapport i 2013. Sørlandet er i stor grad kjent for sin tetthet og mangfold av festivaler, med nasjonal og internasjonal kvalitet på innholdssiden.

Daniel
Daniel Nordgård. 

Daniel gjør nå ferdig sin doktoravhandling på temaet og har i det siste jobbet mye med streaming-formatet og problematikk og muligheter. Han selv vært aktiv innen konsertarrangør-miljøet i Kristiansand og har lang fartstid som frivillig i Quartfestivalen og senere som festivalsjef for den samme festivalen, samt diverse prosjekt og initiativ rundt live-sektoren og festivalbransjen. Nå leder han et VRI-prosjekt på Agder, hvor målet er å få frem forskningsbasert erfaring og kompetanse i det å  utvikle festivaldrift til en helårsaktiv organisasjon med mer stabilitet enn hva som har vært tilfelle tidligere. De siste årene har vist at festivaldrift kan være en ekstremsport med stor økonomisk risiko.

Verdiskaping javel, men hvordan?

VRI står for Virkemidler for regional FoU og innovasjon, og er Norges forskningsråds og regionenes særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. VRI Agder har fire hovedsatsingsområder:

Kultur og opplevelser, energi og teknologi, IKT og fremvoksende næringer

Sånn sett passet Kunnskapsverkets ferske forskningsrapport Nasjonal festivalstatistikk 2014 som hånd i hanske til seminaret. Rapporten, som var et samarbeid mellom FolkOrg, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler, viste blant annet at 74 % av inntektene til festivalene er egenfinansiert og at to tredjedeler av dem finner sted i byer. Det gjennomføres festivaler i mer enn 80 av 428 kommuner i Norge. At festivalene i undersøkelsen hadde 1,3 millioner besøkende underbygger at festivaler er noe som opptar det norske folk. 

Det er liten tvil om at festivaler ved siden av å produsere betydelig økonomisk ringvirkningsaktivitet (handling, hotell, reiser med mere), ved siden av det viktigste, gode musikkopplevelser, også produserer mye annen relevant kunnskap. Men hvor blir den av etter noen hektiske festivaldager?

Dette er noe som har opptatt Dagmar Abfalter, assisterende professor ved University of music and performing arts i Wien. For Østerrike, med sine lange musikktradisjoner særlig innenfor klassisk musikk, er også fylt av festivaler, hvor Festspillene i Salzburg (grunnlagt av Herbert von Karajan, som tilfeldigvis tilbrakte hver påske her), er helt i festivaltoppen. Hun snakket om The Organization of Knowledge Sharing in Music Festivals. Det er mye snakk om hvordan man håndterer og utvikler kunnskap, men det meste av denne litteraturen er utviklet på relativt stabile organisasjoner. Dagmar har forsket på hvordan festivaler som midlertidige organisasjoner klarer å overføre og videreutvikle kunnskap. Blant funnene er at de uformelle kanalene er vel så viktige som de formelle. Disse bør derfor utvikles og utnyttes videre.

Regional motor

Festivaler som sådan er noe som også har opptatt Cultivastiftelsen, som ble opprettet i 2002 med en grunnkapital på 1,44 milliarder kroner, som var kommunens andel i salget av det verdifulle kraftselskapet Agder Energi A/S. Siden opprettelsen har de investert ca. 220 millioner kroner i ulike prosjekter, hvor bidragene til etablering av kulturell infrastruktur, blant annet ved å bevilge 40 millioner kroner til utvikling av festivaler og arrangementer som Quartfestivalen, Punktfestivalen og Opera Island har vært vesentlig. Det samme har utviklingen av utdanningstilbud og kompetansesentre for kulturnæringer.

Stiftelsens formål er fortsatt "å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur- og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand".

Den største enkeltsatsingen kom i 2010 da de bevilget 350 millioner til byggingen av det nye konserthuset Kilden i Kristiansand, som siden er blir en stor publikumssuksess med 90% gjenkjøpsprosent og gjennomgående svært høyt belegg. 

Nesten 14 år etter opprettelsen av Cultiva har motstanden mot stiftelsen – både fra politikere og innbyggere – forstummet. Samtidig har mange andre norske kommuner sett med misunnelse på hvordan Kristiansand de første årene hadde en målbevisst satsing på de såkalte «kreative klasser» gjennom støtte og bygging av kulturell og kreativ infrastruktur.

Men fortsatt er det knyttet stor usikkerhet til effekten av satsingen og i hvilken grad den har skapt flere arbeidsplasser og en mer attraktiv by, selv om lektor i innovasjon og kulturøkonomi ved Copenhagen Business School og tidligere styremedlem i Cultiva, Trine Bille, i rapporten How to develop a region through culture and creativity - The foundation Cultiva in Kristiansand (2012), ikke kan fremlegge noen kvantitative konklusjoner, er tydelig på at satsingen har positive økonomiske effekter på lang sikt gjennom kreativitet, innovasjon og utdanning. Også kommunen har vært opptatt av å profilere seg som en attraktiv storbyregion ved å tiltrekke seg bedrifter, befolkning og besøkende.

Offensiv statsing

I en kronikk i Fædrelandsvennen skriver leder av Kunnskapsverket – Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer, professor Atle Hauge, at "Kristiansand er en av byene i Norge som har vært mest offensiv og tydelig i bruken av kultur som verktøy for regional utvikling. Etableringen av Cultiva, og etter hvert med-finansieringen av Kilden, har vært dristige grep som må sees i et langsiktig perspektiv".

-Opprettelsen av Cultiva var forankret i Richard Floridas teorier om Den kreative klassen, men det har vist seg vanskelig å gjenskape disse klare samvariasjonene i en norsk kontekst til Atle, som i sin tid studerte under professor Florida, som fortsatt nyter høy status internasjonalt.

Et annet fenomen Kristiansand har latt seg inspirere av er den såkalte 'Bilbao-effekten', og hva som kom ut av arkitekten Frank Gehrys Guggenheim-museum. Ved å bruke kulturbyggverk som en del av byutviklingen, klarte de å snu en negativ utvikling til noe positivt. I følge en analyse gjennomført av BMASI Strategy (2012) genererte besøkende til museet en etterspørsel tilsvarende 334.1 millioner euro, eller nærmere NOK 2.7 milliarder i 2012. 

-Men hele dette bildet er uhyre komplisert og sammensatt. På den ene siden kan kultur være et virkningsfullt verktøy for regional utvikling. På den annen side vet vi fortsatt for lite om disse mekanismene – hva virker hvor? Vi har derfor etablert et nytt forskningsprosjekt sammen med Snøhetta som skal undersøke hva spesielt kulturbygg, som et museum, konserthus, bibliotek og kulturhus betyr for den regionale utviklingen, lokal stolthet og bolyst, sier han.