Forankret i satsingen Creative Europe, som er EUs program for kulturelle og kreative næringer, setter kommisjonen nå fokus på hva slags støtte musikkindustrien trenger fra EU i en periode med raske teknologiske endringer.

På sporet av en vidunderlig ny verden

Dermed er også EU på den kanskje raskest rullende ballene i koblingen mellom kulturelle næringer og teknologi, nemlig musikk. Ved siden av film er dette de to næringene som har det lengste forholdet, på godt og vondt, til teknologiske nyvinninger og distribusjonsplattformer (strømmetjenester) som Spotify og Netflix. I begynnelsen av mai inviterte de derfor til et såkalt Lab Forum-møte i Lyon i Frankrike. På agendaen problematiserte de blant annet: Hva vet vi om juridiske og økonomiske hindringer for start-ups (nyetableringer) innenfor musikk? Hvordan kan man eksperimentere for å teste ut forretningsmodeller? Er investorer interessert i musikk start-ups?

Til det første møtet hadde samlet en rekke sentrale bransjeaktører som Keith Harris, manager for den amerikansk soul-legenden Stevie Wonder, Brian Message, manager for banebrytende britiske rockeband som Radiohead og Nick Cave, også kjent som rockemusikkens "Prince of Darkness" fra aktørbransjen. Tilstede var også nystartede musikkselskaper som Soundsgood, Linkfire og Epidemic Sound i tillegg bransjeorganisasjoner som IFPI, International Federation of the Phonographic Industry. IFPI representerer i dag om lag 1.400 store og selvstendige plateselskaper i mer enn 65 land.

Festival

Hvordan virker virkemidlene?

For akkurat som i Norge setter EU nå fokus på hvordan støttemidlene fungerer gjennom det såkalte virkemiddelapparatet. I rapporten De gode hjelperne – Nasjonale virkemidler for næringsutvikling i kulturelle næringer, som Kunnskapsverket publiserte tidligere i år, kom det blant annet frem at mye tyder på at de kulturelle næringene ikke bruker generelle (næringsnøytrale) ordninger i like stor grad som andre næringer. I det omfattende forskningsprosjektet Virkemidler for kulturelle næringer - rekkevidde og presisjon, som pågår fram til 2017, skal Kunnskapsverket kartlegge relevante virkemidler for utvikling av de kulturelle næringene og vurdere om dagens virkemidler svarer til virksomhetenes behov.

Last ned og les rapporten De gode hjelperne - nasjonale virkemidler for utvikling av kulturelle næringer 2015 her.  

Europa, Europa

Gjennom en rekke workshops med de kulturelle næringene i Europa ønsker EU-kommisjonen altså å få på plass bedre ordninger som kan stimulere til vekst og nye arbeidsplasser. Creative Europe ble lansert i 2014, og skal bruke nærmere 10 milliarder kroner på kreative næringer frem til 2020. Noe av målet er å styrke og videreutvikle samarbeidet mellom de kreative sektorene både innenfor og utenfor EU. Dette mener EU er helt nødvendig for at EU skal klare å utnytte det fulle potensialet i de kreative og kulturelle næringene, bidra til å skape kulturelt mangfold og sikre vekst og arbeidsplasser i Europa.

En stor undersøkelse gjennomført av revisjons og konsulentselskapet EY (tidl. Ernst & Young) i 2014 viste at kultur og kreative næringer nå er Europas tredje største sektor, som har skapt vekst i et kriserammet kontinent. Gjennom finanskrisen har sysselsettingsveksten vært på 0.7 prosent årlig. Totalt omsatte  de 11 sektorene for 535.9 milliarder Euro, ca 4800 milliarder kroner i 2014. I undersøkelsen kartla EY sektorene bøker, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst, TV, film, radio, spillindustrien, grafisk design, arkitektur og reklame. Studien var den første i sitt slag som kartla hele bredden av Europas kreative og kulturelle næringer.