Digitaliseringen fører til store endringer i kultur- og mediesektoren. 45 millioner kroner i det nye KULMEDIA-programmet i Forskningsrådet skal få frem ny kunnskap.

"Store konsekvenser"

– For å forstå de store endringene kultur- og mediesektoren er inne i nå, må man se den teknologiske og økonomiske utviklingen i sammenheng. Digitaliseringen fører til dramatiske endringer og en helt ny dynamikk i offentligheten. Det tradisjonelle økonomiske grunnlaget for journalistiske medier og bokbransjen svekkes. Samtidig utfordres prinsippet om kunstnere og forfatteres opphavsrett, sier professor Jostein Gripsrud, leder av KULMEDIAs programstyre. 

Det er bred enighet i forskningsmiljøene om at digitalisering nå er den viktigste endringsfaktoren i kultur og kunstfeltet i dag. Og her er Norge og Norden digitale foregangsland; vi adopterer den nye teknologien først.

Programmet disponerer 78 millioner kroner over fem år, og 45 millioner ble lyst ut tidligere i år. Kunnskapen skal være et relevant grunnlag for politikkutvikling, forvaltning og andre aktører i kultur- og mediesektoren. Programmet skal bidra med kunnskap om:

  • de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold, kunst og kulturuttrykk av alle slag
  • de endrede teknologiske og økonomiske vilkårene for etablering, forvaltning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlinger i institusjoner som museer, arkiv og bibliotek – landets kulturelle hukommelse
  • hvordan kultur- og mediepolitikken selv påvirker områdenes vilkår og samfunnsrolle

– Endringene kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Mediene og kulturlivet er selve livsnerven i den offentlige samtale og gir rammene for det vi kan kalle vårt kulturelle medborgerskap. Når betingelsene deres forandrer seg, kan det få betydning for demokratiets utvikling. Derfor har vi et stort behov for ny kunnskap om hvordan endringene utspiller seg og hvilke konsekvenser de kan få. Og vi vil prioritere forskning på områder der endringene er mest dramatiske – der det så å si brenner, sier Gripsrud.

Mer politisk debatt
Han peker på at debatten om kultur- og mediepolitikk er intensivert de siste årene. Fra å være et område preget av stor enighet, er det blitt større politiske skillelinjer. Debattene om pressestøtte og privat finansiering av kulturlivet illustrerer uenighetene. Dermed blir studier av hvordan politikken påvirker kultur- og mediesektoren mer aktuelle.

– Et viktig mål for programmet er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å utforme kultur- og mediepolitikken framover. Det er jo ikke forskningens oppgave å utvikle politikken, men gi noen redskaper for politikkutforming, slik man har på andre felt, sier han.

Eksempler på prosjekter mener han kan være å studere hvordan digitaliseringen endrer produksjonsvilkårene for forfattere og forlag, eller der økonomer leverer grunnlag for ideer om hvordan man kan tjene penger på kvalitetsjournalistikk i en tid der annonseinntektene forsvinner til Google og Facebook.

Gammelt felt i ny innpakning

I de senere årene har Kulturdepartementet bestilt flere utredninger som har sett på forskningsbehovet til departementets ansvarsområder. De siste har vært En kunnskapsbasert kulturpolitikk (Grundutvalget 2012) og Kulturutredningen 2014 (Engerutvalget, NOU 2013:4). I 2003 leverte Forskningsrådet på oppdrag fra Kulturdepartementet rapporten Kunnskapsbehov i kultursektoren (”Bjørkåsutredningen”).

Opprettelsen av KULMEDIA kommer i første rekke som en konsekvens av anbefalingene i Grundutvalgets rapport. Her ble det også foreslått at det burde forskes mer på kreative næringer, noe som altså resulterte i opprettelsen av Kunnskapsverket - Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer i august 2014. 

Programstyret i Kultmedia  

  • Professor Jostein Gripsrud (leder), Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons og medievitenskap
  • Førsteamanuensis Jostein Rosfjord Askim, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap
  • Lektor Trine Bille, Copenhagen Business School
  • Professor Tine Damsholt, Københavns Universitet, Saxo-Instituttet
  • Fagsjef Geir Engen, Mediebedriftenes Landsforening
  • Tidlig forskningsleder i Norsk Kulturråd, nå rektor ved Kunsthøyskolen i Oslo, Ellen Aslaksen
  • Seniorrådgiver Elisabeth Stavem, Kulturdepartementet