Den serbiske byen Novi Sad, som ligger helt nord i Serbia, er klar til å bli en av tre kultur-hovedsteder i 2021. Utover dette skal det velges en by fra Hellas, mens Timişoara i Romania venter nå bare på den offisielle nominasjonen av rumenske myndigheter.

Den europeiske dimensjon

Novi Sad er med sine nærmere 400.000 innbyggere Serbias nest største by og ligger ved Donaus bredder. Serbia grenser til Bosnia-Hercegovina og Kroatia i vest, til Ungarn i nord, til Romania og Bulgaria i øst, og til Makedonia, Kosovo og Montenegro.

Dermed blir hele dette kulturbyåret værende på Balkan. Bidraget fra Hellas står mellom Elefsina, Kalamata og Rhodos. 

Tibor
EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett Tibor Navracsics. 

- Jeg er veldig glad for at vi 2021 får vår første europeiske kulturhovedstad i et kandidatland. Åpningen av denne prestisjetunge europeiske programmet til de landene som ønsker fullt medlemskap er en måte å bringe dem nærmere og forsterke deres kulturelle forbindelser med unionen, uttaler Tibor Navracsics, EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og idrett i en pressemelding.

Startet i 1985 på initiativ fra daværende greske kulturministeren Melina Mercouri har europeiske kulturhovedsteder utviklet seg til å bli ett av Europas mest ambisiøse kulturprosjekter. EU mener også at det er ett av de mest kjente - og verdsatte – fysiske manifestasjonene av Den europeiske union og selve unionens ide.

Kulturdialog

I dag mener Unionen at dette er mer aktuelt enn noensinne. Europeerne trenger alle muligheter til å lære mer om hverandres kulturer, til å inngå interkulturell dialog og til å nyte deres felles historie og verdier. Initiativet er nå åpent for byer i kandidatlandene eller potensielle kandidater til EU-medlemskap hvert tredje år fra og med 2021.

Per dato har Tyrkia, Makedonia, Albania, Serbia og Montenegro status som kandidatland. Bulgaria og Romania ble tatt opp 2007, mens Kroatia kom med i 2013. I lys av de enorme integrerings-utfordringene mange EU-land står overfor som en følge av innvandringsbølgen de senere årene, har EU for tiden bremsene på. Men åpenbart ikke helt. I en prosess hvor EU står foran ytterligere utvidelser, ønsker de altså velkommen ved å invitere kandidatland eller potensielle kandidater til EU-medlemskap (som har deltatt i Creative Europe), til å bli europeisk kulturhovedstad.

I kravene fra EU heter det blant annet at kandidatene må utarbeide et kulturelt program med en sterk europeisk dimensjon, som fremmer deltakelse av byens interessenter samt dens forskjellige nabolag og tiltrekker seg besøkende fra hele landet og Europa. Programmet må ha en varig effekt og bidra til langsiktig utvikling av byen. Byene må også vise at de har støtte fra relevante offentlige lokale myndigheter og kapasitet til å levere prosjektet.

Les om Kunnskapsverkets europeiske samarbeidsprosjekt Europeisk kollokvium om kreativitet, kultur og økonomi her  

EU-kommisær Navracsics sier i sin uttalelse at han er overbevist om at Novi Sad vil kunne imøtekomme disse kravene. "Jeg er overbevist om at tittelen vil bringe Novi Sad betydelig langsiktig kulturelt, samt økonomiske og sosiale fordeler, som vi har sett med mange tidligere europeiske kulturhovedsteder", sier han.

Etter Wrocław (Polen) og Donostia-San Sebastián (Spania) i år, vil Aarhus (Danmark) og Pafos (Kypros) være europeiske kulturhovedsteder i 2017, Leeuwarden (Nederland) og Valletta (Malta) i 2018, og Matera (Italia) og Plovdiv (Bulgaria) i 2019. i 2020 vil Rijeka (Kroatia) og Galway (Irland) holde tittelen.

Aarhus
Aarhus forbereder seg til å bli europeisk kulturhovedstad i 2017.

Jo, det gir en viss turisteffekt

Mens danske Aarhus nå planlegger for å bli europeisk kulturby til neste år, er Wrocław (Polen) og Donastia-San Sebastián (Spania) snart ferdig med sin feiring. I følge EUs egne tall har de europeiske kulturbyene i snitt opplevd 12 % turistøkning.

Høyest har Liverpool (2008) og Sibiu (Romania, 2007) vært med 25 %, men hva det fører til på sikt er fortsatt usikkert, med andre ord om det blir en varig turistvekst og slik økte inntekter.

En evalueringsrapport etter kulturbyåret i Bergen i år 2000, viste at 48 % av Norges befolkning oppfattet Bergen som en kulturby, mens 63 % mente at kulturbyåret hadde markert Bergen på en positiv måte. I følge rapporten fikk kultur som næring et stort løft. 

I forbindelse med at Århus, som er Danmarks nest største by med rundt 250.000 innbyggere, som altså  blir europeisk kulturby til neste år, har konsulentselskapet COWI beregnet at året vil bidra til å skape 2.200 nye jobber privat sektor i årene frem mot og i løpet av 2017.

Samtidig varierer det veldig mye vertskapsbyene bruker på å ruste opp sin kulturelle infrastruktur. De fleste ønsker og arbeider for å oppgradere byen med nye bygg, traseer etc., slik Århus nå gjør og som den franske havnebyen Marseille, som var vertsby i 2013, gjorde i stor stil, til en prislapp på rundt 600 millioner Euro, eller nærmere 5. milliarder norske kroner. Barcelona gjennomgikk en lignende gigantisk transformasjon i forbindelse med Sommer-OL i 1992, noe som resulterte i ett av historiens største byløft som har gitt et varig økonomisk oppsving for byen.  

Mer enn 40 europeiske byer har så langt hatt tittelen Europeisk kulturbyår, hvor Bergen og Stavanger representerte Norge i henholdsvis år 2000 og 2008. Da fyrverkeriet la seg i 2008, kunne Stavanger-regionen se tilbake på mer enn 1100 kulturarrangementer. Til denne festen bidro Staten med 100 millioner kroner, hvor like mye ble hentet frem lokalt og regionalt. Men både Bergen og Stavanger ble støttet av store private sponsorer. En rapport fra forskningsinstituttet IRIS i 2009 viste at Stavanger 2008 hadde styrket de store kulturaktørene, mens utmattelse og tap preget mange av små. 

Selv om formålet er edelt og alle håper på betydelige og varige effekter, har flere byer de senere årene slitt med å markere seg internasjonalt, som Guimarães i Portugal og Maribor i Slovenia, kulturbyene i 2012. At Mons (Belgia) og Plzeň (Tsjekkia) var byene i 2015, var det neppe så mange i Norge som fikk med seg. I tillegg til Aarhus er det Pafos (Kypros) som skal i ilden i 2017.