Mens danske Aarhus nå planlegger for å bli europeiske kulturby til neste år, dro Wrocław (Polen) og Donastia-San Sebastián (Spania) nylig i gang årets fest. I følge EUs egne tall har de europeiske kulturbyene i snitt opplevd 12 % turistøkning.
Fakta
Europeisk kulturby

Europeisk kulturhovedstad ble etablert i 1985 etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri.

Formålet er å bringe Europas befolkning sammen. EU utpeker hver år to kulturhovedsteder på bakgrunn av en anbefaling fra Europakommisjonen og synspunkter fra Europaparlamentet.

Fra 2005 er det lagt til grunn et rotasjonssystem slik at hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år.

Bergen og Stavanger/Sandnes var kulturhovedstad i henholdsvis år 2000 og 2008.

Fra 2011 er statusen forbeholdt EU-land.

Mer enn 40 europeiske byer har så langt hatt tittelen Europeisk kulturbyår.

Da fyrverkeriet la seg i 2008, kunne Stavanger-regionen se tilbake på mer enn 1100 kulturarrangementer. Staten bidro med 100 millioner kroner, noe som ble matchet av Stavanger kommune og regionen.

Både Bergen og Stavanger ble støttet av store private sponsorer.

En rapport fra forskningsinstituttet IRIS i 2009 viste at Stavanger 2008 hadde styrket de store kulturaktørene, mens utmattelse og tap preget mange av små.

Høyest har Liverpool (2008) og Sibiu (Romania, 2007) vært med 25 %, men hva det fører til på sikt er fortsatt usikkert, med andre ord om det blir en varig turistvekst og slik økte inntekter.

En evalueringsrapport etter kulturbyåret i Bergen i år 2000, viste at 48 % av Norges befolkning oppfattet Bergen som en kulturby, mens 63 % mente at kulturbyåret hadde markert Bergen på en positiv måte. I følge rapporten fikk kultur som næring et stort løft.

I forbindelse med at Århus, som er Danmarks nest største by med rundt 250.000 innbyggere, blir europeisk kulturby til neste år, har konsulentselskapet COWI beregnet at året vil bidra til å skape 2.200 nye jobber privat sektor i årene frem mot og i løpet av 2017.

Latvias hovedstad Riga og Umeå i midt-Sverige var europeiske kulturbyer i 2014. I søknaden vektla  Umeå, som har litt over 100.000 innbyggere, viljen til og ønsket om å gjøre byen og det nordlige Sverige mer synlig i Europa og anvende kultur som en drivkraft i den regionale utviklingen. Fra før har nabobyene Östersund fått status som UNESCO City of Gastronomy, noe som blant annet har resultert i flere turister og ikke minst en betydelig nyskaping (og flere oppstartbedrifter) innenfor mat og matkultur. Bergen søkte for noen år siden om å få samme status, men nådde til begeistrede bergenseres fortvilelse og forbauselse ikke opp.

I den vakreste av de baskiske kystbyene, var den viktigste hendelsen under åpningen av kulturbyåret i San Sebastian på nyåret, lanseringen av slagordet "en bro av sameksistens”. Byen er fra før hjemstedet for en av verdens viktigste filmfestivaler, og hele baskerland-regionen regnes nå blant verdens beste og mest kreative matregioner, med høyeste tetthet i Europa av Michelin-restauranter med en eller flere stjerner. I en radius av 100 km. fra byene Bilbao og San Sebastian finnes det i dag 23 av dem. Ingen steder i verden er tettheten større i forhold til folketallet. Selv under jernstyret til general Franco, som døde i 1975, da Baskerland var en glemt, og til dels svært fattig del av Europa, gikk det gjetord om at den beste taspasen – pinxtos – ble laget her. Baskerland med byene Bilbao, hvor Guggenheimmuseet har frontet en av de mest omtalte og spektakulære bytransformasjonene i moderne tid, og San Sebastian, ligger sammen med sine separatistvenner i Kalalonia og Barcelona i spissen av den voldsomme kreative ekspansjonen Spania har opplevd de senere årene.

Mye penger

Samtidig varierer det veldig mye hvor mye byene som får statusen bruker på å ruste opp sin kulturelle infrastruktur. De fleste ønsker og arbeider for å oppgradere byen med nye bygg, traseer etc., slik  Århus nå gjør og som den franske havnebyen Marseille, som var vertsby i 2013, gjorde i stor stil, til en prislapp på rundt 600 millioner Euro, eller nærmere 5. milliarder norske kroner. I en by oppdaget av grekerne for 2600 år siden og som frem til nå stort sett har vært forbundet med kriminalitet, prostitusjon og annen lyssky virksomhet, ble det reist ikke mindre enn 50 kulturrelatert bygg, blant annet en ny konsertsal, flere museer, gallerier med mere innenfor en radius på fem kilometer. Til sammenligning endte kostnaden for Den norske opera og ballet til slutt på 4.2 milliarder kroner; det nye Nasjonalmuseet har foreløpig en prislapp på 5.3 milliarder kroner. Målet har vært at satsingen i Marseille skal skaffe tre millioner flere besøkende årlig. «Vårt eksempel var Barcelona», uttalte Marseilles ordfører. Barcelona gjennomgikk en lignende gigantisk transformasjon i forbindelse med Sommer-OL i 1992, noe som resulterte i ett av historiens største byløft. Den katalanske hovedstaden har aldri vært den samme byen igjen – på godt og vondt. I dag mener stadig flere av byens innbyggere at lavprisselkaper har ført til en invasjon av billige (og vulgære) turister fra Nord-Europa på jakt etter fest og fyll, som er i ferd med å forsimple byen. Det faller stolte og raffinerte katalanere tungt for brystet.

For like mye som kulturbyårene handler om kultur, enda mer handler de nå om byutvikling, ofte i den store stilen.

På samme måte som Barcelona, Marseille og en rekke andre byer, bygger Aarhus for noe når de neste år blir Europeisk kulturby i 2017. Myndighetene i byen er overbevist at kultur er et helt sentralt element for å skape et annet image og virkelighet for både byens innbyggere og ikke minst tilreisende.

Det nye museet i Marseilles. Foto: Wikipedia

Ut mot havet

Derfor åpner de, slik Oslo nå gjør og Drammen har gjort og statdig flere ønsker å gjøre, byen mot havet. De bynære havnearealene blir et levende sentrum – for alle. “Et rum, hvor der både er plads til at mærke byens puls og nyde de rekreative områder”, sier koordinator i Århus kommune, Martin Robert Nielsen. Med slagordet ”By, bugt, befolkning” skal havnen bli en levende, allsidig og attraktiv bydel, med et byrom ved kanten av bukten, som kan markere Aarhus nasjonalt og internasjonalt. Her blir det derfor en sammensmelting av næring, boliger, kultur og hva århusianerne kaller for “rekreative oaser”. Eksemplene på tilsvarende havneutvikling i sjønære byer er etterhvert mange fra Bilbao til Newcastle, København og Valencia. Mange ønsker å dra veksler på den såkalte Bilbao-effekten, som  15 år etter at Guggenheimmuseett ble bygget, fortsatt generer over 1. million besøkende i året.

I følge en analyse gjennomført av BMASI Strategy genererte de besøkende til museet (2012) en etterspørsel tilsvarende 334.1 millioner euro, eller nærmere NOK 2.7 milliarder.

I følge rapporten Nytt Nasjonalmuseum – økonomiske ringvirkninger og potensial (Nasjonalmuseet/ Hovedorganisasjonen Virke 2013) vil et nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo kunne gi en verdiskaping på 520 millioner kroner. Les hele rapporten her:  

I formålet med å være Europeisk kulturby står det at søkerne (byene) må fremheve den europeiske dimensjonen, oppfordre offentligheten til å delta og være en integrerende del av byens kulturelle og sosiale utvikling på lengre sikt. Den siste dimensjonen er den meste instrumentelle og selve byutviklingsgrepet. Selv om innholdet kan være aldri så bra, er det byutviklingen, byggene, plassene, det nye livet og eventuelt imagen som folk husker og som vil få en plass i historien.

Selv om formålet er edelt og alle håper på betydelige og varige effekter, har flere byer de senere årene slitt med å markere seg internasjonalt, som Guimarães i Portugal og Maribor i Slovenia, kulturbyene i 2012. At Mons (Belgia) og Plzeň (Tsjekkia) var byene i 2015, var det neppe så mange i Norge som fikk med seg. I tillegg til Aarhus er det Pafos (Kypros) som skal i ilden i 2017.