Festival/arrangør

Festivalisering av etnisk kulturarv

Mathisen, S.R.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Finnskogdagene - eller Republikken Finnskogen som festivalen også kalles - er en av de eldste festivalene i Norge og tar utgangspunkt i etnisk og lokal kultur. Hver sommer siden 1970 har området rundt den lille bygda Svullrya i grenseområdet mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige vært erklært som en uavhengig republikk med egen regjering. Under den tre dager lange festivalen har man feiret den skogfinske kulturarven til innbyggerne i området, med mange besøkende fra begge sider av grensen. I arbeidet med å lage en festival basert på lokal etnisk historie og kulturarv er det mange ulike prosesser som settes igang. Fremvisninger av kulturarv skal representere det som er felles for de menneskene som identifiserer seg med den etniske bakgrunnen, men man skal også vise frem kulturelle forskjeller sammenliknet med det norske majoritetssamfunnet. Kulturarv er også et område der det er mulig å skape en arena for presentasjoner av ulike interesser, og de programpostene som finnes under festivalen, åpner muligheter for slike strategier. Men det er grenser for hvilke interesser som kan hevdes, og det finnes etablerte, men uskrevne, regler for hvordan Finnskogens fortis kan brukes. Disse reglene er i utvikling, men endringene må ikke true det samholdet som er nødvendig for at festivalen skal kunne leve videre, basert på stor grad av felles innsats og lokalt frivillig arbeid.

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivalising Heritage in the Boarderlands: Constituting Ethnic Histories and Heritages under the Rule of the Finn Forest Republic

Mathisen, S.R.
Journal of Ethnologyand Folkloristics 3(2) (pp. 13-31).

The Finn Forest Republic is a three-day celebration of cultural heritage and local identity among the Finn Forest population, a people living in small rural communities on both sides of the border between Sweden and Norway. This festival has been celebrated since 1970, and has been an important element in the revitalisation and constitution of a Finn Forest identity. The article investigates how elements of the cultural heritage of the area have been used during the days of the Republic to constitute the idea of a common ethnic identity and a shared past, through a wide range of public displays and performances. The Finn Forest Museum plays an important role in the festival, both with collections manifesting a genuine material culture, as an arena for the performance of intangible heritages, and as a venue for telling narratives about the historic background of this culture. The character of the festival and the cultural heritage it celebrates implies historical references to the immigrant border culture, as well as to conflicts with the other dominant national majority cultures of the area. These cultural relations are presented in sincere as well as humorous ways, and allows for a wide range of identifications with the project of building a Finn Forest cultural heritage.

2009
Artikkel
Festival/arrangør

Festivalkommunar - samhandling mellom kommunar og festivalar, kortversjon

Distriktssenteret

Alle festivalar byr på marknadsføring av staden der dei føregår, og mange skapar eit årleg høgdepunkt for innbyggjarane. Nokre festi- valar byr på inntekter og oppdrag for det lokale næringslivet. På ein eller annan måte gir dei fleste festivalar eit løft av heile eller deler av kommunen dei held til i. Uansett kva slags festival det er snakk om, vil det dukke opp både oppgåver og moglegheiter på rådhustrappa. Denne rapporten, som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har laga på oppdrag frå Distriktssenteret, fortel ikkje at festivalane i seg sjølv fører til at fleire buset seg i kommunen. Heile lokalsamfunnet er ofte med på å skape festivalen. Er kommunen med- spelar og heiagjeng, er det større sjanse for å få meir ut av festivalen enn nokre dagar med felles moro. Altså er det ikkje så dumt om kom- munen tek godt vare på festivalen sin.

2012
Norge
Sammendrag
Festival/arrangør

Festivalkommuner - samhandling mellom kommuner og festivaler

Vestby, G.M.,
Samuelsen, R. ,
Skogheim, R.

Rapporten baseres på kvalitative studier av samhandlingen mellom ulike type festivalaktører og kommunene. Det er kommunens rolleutøvelse som fokuseres: hva slags arbeid og samarbeid foregår i tilknytning til festivaler, hva er positive erfaringer og hva er utfordringer og forbedringsmuligheter? Kunnskapen om dette har relevans også for andre type samspill mellom offentlige og private aktører om tiltak som i vid forstand berører stedsutvikling i bygdekommuner

2012
Norge
Rapport
Festival/arrangør

Festivalkraft i etnisk spenningsfelt.

Viken A.
oslo: Cappelen Damm Akademisk

Riddu Riđđu er en festival for urfolksmusikk som har bidratt til at Gáivuona (Kåfjord) kommune har omstilt seg, og til å gi nytt liv til den sjøsamiske kulturen i Nord-Troms. Festivalen har altså vært en drivkraft i sosiale og kulturelle omstillingsprosesser. I dette kapitlet vises det til hvordan festivalen har forvaltett samiske symboler, hva som karakteriserer næringsutviklingen, og til festivalens politiskebetydning, også for forholdet mellom ulike etninske grupper. Men det reises også spørsmål om endringene er robuste nok, og om dette lokalsamfunnet vil forbli samisk. Det antydes at det samiske til dels er tynn og skjør, men at den for tiden tykner.

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivallandskapet: En fenomenologisk inspirert studie av estetikk, festivaler og landskap

Ryan, A.W.

De siste tiårene har det vært økt oppmerksomhet og forskningsaktivitet relatert til hvordan ulike virksomheter iscenesetter produkter eller hendelser med formål om «å skape (selge) opplevelser». I denne avhandlingen er også oppmerksomheten rettet mot opplevelsesdimensjonen, men et kommersielt perspektiv er underordnet. Overordnet intensjon er å forstå betydningen omgivelsene som helhet har for individuell opplevelse og forankring til stedet.
Avhandlingen tar utgangspunkt i det markante kulturelle praksisfeltet festivaler, et fenomen som i et historisk perspektiv kan forstås i betydningen «feiring av fellesskapet». Det er i et slikt «ikke-kommersielt» verdiperspektiv denne studien er posisjonert. Hensikten med studien er å undersøke festivalen som opplevelsesrom, i mellomrommet mellom arrangørens bevisste tilrettelegging og iscenesettelse, og individets flyktige og uforutsigbare opplevelse. De overordnede to spørsmålene for avhandlingen er: Hva karakteriserer festivalens landskap når det gjelder dimensjonene tid og materialitet? Hvilke typer estetiske opplevelser inspirerer festivalen til?

Spørsmålene er utdypet og diskutert i fire artikler. Det empiriske grunnlaget for den kvalitative studien er deltakende observasjon og intervju på de norske festivalene Ekstremsportveko i Voss, Eikerapen Rootsfestival i Åseral, og Steinkjerfestivalen i Steinkjer. I tillegg er det utført analyse av 120 essay skrevet av 15-åringer fra de tre kommunene.

I den samfunnsvitenskapelige forskningen er studien relatert til den performative vending som vektlegger betydningen av handlinger og prosesser i gjensidig produksjon av det romlige. Sagt på en annen måte; mennesker betrakter ikke bare verden, men de gjør verden. I en gjensidig interaksjon med omgivelsene og materialiteten blir steder, hendelser og identitet formet og omformet.

Hovedpoenget i studien er at man ikke skaper selve opplevelsene, men bevisst tilrettelegger for minneverdige opplevelser. Tilretteleggingen er kunnskaps- og erfaringsbasert. Ved å forstå festivalen som performance viser studien noen sentrale karakteristikker:

En multisansende, sosial og refleksiv estetikk er drivkraften i festivalene. Analysen bekrefter at forståelsen av dagens estetikk nærmer seg betydningen av «aisthesis», en holistisk sanseopplevelse, slik Baumgarten lanserte det i 1750.
Utendørs lek i barndommen gir minneverdige og situerte opplevelser som kan styrke forankringen til de hjemlige omgivelsene.
Festivalen kan gi rom for det lekne menneske. Studien viser hvordan et perspektiv på «det lekne menneske» kan utløse et estetisk og sosialt engasjement som igjen er knyttet til den individuelle opplevelsen.
En sentral del av festivalens atmosfære og stemning er knyttet til landskapet og den stedlige forankringen.
Festivalen er fysisk kortvarig i landskapet, men mentalt langvarig. Studien viser at det er en gjensidig interaksjon mellom oppfatningen av landskapet og stedet, og festivalen.

Studien som helhet er ment som et bidrag til uttalte behov innen festival- og eventforskningen om et større fokus på de helhetlige, estetiske og kontekstuelle dimensjonene ved festivalene. Fra et geografisk ståsted er studien et bidrag innen den performative vendingen, spesielt relatert til landskapsforskningen, men også med tanke på stedstilhørighet og stedsutvikling. For forskningen relatert til opplevelsesøkonomi er studien et relevant bidrag til de romlige og dynamiske dimensjonene ved «eventopplevelsene».

2013
Norge
Avhandling
Festival/arrangør

Festivals in Norway

Vaagland, J.
Paris: Michel de Maule
2013
Frankrike
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivals, Identities and Belonging.

Jæger, K.,
Mykletun, R.J.
Event Management 17 (3) (pp. 213-226)

Research has suggested that festivals may influence the identities of the people involved and the host community itself. This impact may be a result of the events functioning as occasions to express collective belonging to a group or a place, and provide opportunities to create united histories, cul- tural practices, and ideals, but there is little evidence for this. Hence, this article seeks to investigate (1) how festivals influence individual and social identities, (2) what this influence on identities means for the people involved (collective identities) and identity with a place (place belongingness), and (3) how festivals influence the self-image and place identity of the local community. The findings are based on a qualitative study with 32 in-depth interviews with festival organizers, operational festival workers, municipality officers, and tourism firms related to three festivals in rural areas in Finnmark, Norway. These festivals provide core activities that build on or are displayed in a frame of local cul- ture and heritage. The area has different challenges, in some ways related to a difficult climate, lack of work, and different ethnicities, represented by Norwegian, Russian, Finnish, and Sami cultures. In line with the approach, it is concluded that festivals do influence the identities of people and place and that all processes related to festivals influence the need to belong.

2013
Artikkel
Festival/arrangør

Festivals, landscapes and aesthetic Engagement: A phenomenological approach to four Norwegian festivals.

Ryan, A.W.,
Wollan, G
Norsk Geografisk Tidskrift – Journal of Norwegian Geography, Vol.67 (2) (pp. 99-112).

The article examines the relationship between festivals, landscapes, and aesthetics. Since the 1960s there has been considerable growth in the numbers and types of festivals in the Western world, and in the creative use of landscape and environment as contexts and frames for many of these festivals. The article addresses two central questions: What are the characteristics of the phenomenon of festivals? In what ways do festivals in a Norwegian context relate to the landscape that both surrounds them and is part of their constitution? Using a theatrical metaphor, festivals and landscape can be perceived as instant cultural and aesthetic encounters in a performance space. The authors find that festivals as cultural events are characterized by social, aesthetic, and symbolic value, as well as cohesion, joy, openness, expressive, play, and diversity, and that experience is not exclusively individual but rather rooted in social and material interaction with other people and the environment. The approach is based on body-oriented, phenomenological, multisensous (synaesthetic) perspectives on festivals and landscapes. The article provides examples from four festivals in Norway.

2013
Norway
Artikkel
Festival/arrangør

Festivalscenariar

Hompland, A.,
Aagedal, O.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Festivalfeltet er relativt nytt og veksande. Norsk kulturliv blir festivalisert (Aagedal, Egeland og Villa 2009: 201). Det blir rapportert om stadig nye festivalar i bygd og by, på store og små stader. Men samstundes slit mange festivalar med publikumsoppslutning og økonomi, og fleire må gje opp kvart år. Samla sett gjev dette inntrykk av ein labil festivalsituasjon, og det er ulike oppfatningar om kva som vil skje, kan skje og bør skje. Derfor er scenariesjangeren veleigna til å beskrive og analysere festivalfeltet.

2013
Bokkapittel

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.