Festival/arrangør

Festival! Mellom rølp, kultur og næring

Tjora, A (red)
CappelenDamm

Festival! inneholder nyanserte analyser av festivalenes betydning for blant annet sosiale fellesskap, kulturelle opplevelser, lokal og etnisk identitet, tradisjon og historie, stedsutvikling og stolthet, næringsutvikling og økonomi.

2013
Norge
bok
Festival/arrangør

Festivalens spenninger og tilpasningspraksiser.

Hegnes, A.W.
oslo: Cappelen Damm Akademisk

Festivaler planlegges, utspilles og oppleves i et sett av spenninger (Aagdal, Egeland og Villa 2009; Purdue, Dürrschmidt, Jowers og O´Doherty 1997). En del av festivalforskningens oppgave bør være å identifisere, begrepsfeste og forstå denne dynamikken (Hegnes 2006). I dette kapitlet fremhever jeg fem spenninger. De spilles ut mellom hverdag og fest, det økonomiske og det sosiale, det moderne og tradisjonelle, individ og gruppe og det lokale og det globale. Jeg forstår festivaler langs disse teoretiske spenningene og etablerer en typologi for de praksisene som mennesker benytter for å håndtere de spennene dimensjonene representerer. Stort sett håndterer både festivalenes arrangører og deltakere slike spenninger helt uproblematisk og uten å ofre dem en tanke. At tilpasninger skjer mer eller mindre ureflektert, gjør dem ikke uvesentlige, men kanskje til et ennå viktigere studieobjekt enn de iøyefallende kjennetegnenen ved en festival.

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivalens Tvetydighet

Hegnes, A.W.
Novus Forlag

Den analytiske forståelsen av festivaler i dagens samfunn er tema for denne artikkelen. Artikkelen tar utgangspunkt i, og forsøker å besvare, to hovedspørsmål. I det første spørsmålet spør vi oss hva som vektlegges i tidligere teoretiske bidrag og i hvilken grad disse er egnet til å belyse ulike sider ved festivaler. Artikkelen diskuterer og stiller spørsmål ved gyldigheten til sentrale begreper og perspektiver brukt i ulike tidligere tilnærminger. Bidragene som behandles systematiseres langs fire dimensjoner som blir tydelige når bidragene ordnes i forhold til de aspektene ved festivaler som vektlegges. Disse dimensjonene spennes ut mellom begrepsparene økonomisk/sosial, moderne/tradisjon, festival/hverdag og individ/gruppe. Når vi videre spør hvor vidt bidragene egner seg til å fange inn relevante sider ved festivaler ser vi at de samlet sett, overskrider de dimensjonene som de enkeltvis representerer. Denne overskridelsen utgjør en tvetydighet som de teoretiske bidragene, bortsett fra ett, ikke evner å fange opp, enkeltvis. I det andre hovedspørsmålet spør vi oss derfor om det finnes alternative teorier som enkeltvis kan favne sider ved festivalenes mangfoldighet ved å overskride den tvetydighet som de ulike dimensjonene representerer. Ved å trekke på teorier som i utgangspunktet ikke hadde til hensikt å forklare festivalenes tvetydighet, men heller å forklare tvetydighet knyttet til andre fenomener, fremmes noen nye analytiske tilnærminger til studier av festivaler.

2006
Norge
Artikkel
Festival/arrangør

Festivaler i Nord-Norge: Et samhandlingsfelt for reiseliv, øvrig næring, kultur og sosialt liv (

Jæger, K.,
Kvidal, T.,
Viken A.

Rapporten tar for seg festivaler, med fokus på samhandling. Datagrunnlaget har i hovedsak vært fokusgruppeintervju gjennomført med aktører fra festivalfeltet, idrettsarrangement, reiselivsbransjen, kulturnæring/kulturøkonomien, øvrig næringsliv og offentlige virksomheter i Finnmark, Troms og Nordland.

2012
Rapport
Festival/arrangør

Festivaler på Sørlandet: Kultur i kraftformat

Hjemdahl, K. M.,
Hauge, E. S.,
Lind, E.

Festivaler som regional aktør i moderne identitetsprosesser er en pilotstudie fra kulturnæringer på Sørlandet. Festivaler som næringsfelt er veldig tidsaktuelt, men likevel lite dokumentert og analysert.
Festivalene preger mediebildet, det engasjerer mennesker til en dugnadsinnsats som vi knapt har sett siden Gerhardsens glansdager og til en publikumstilstrømning som gir håp til både lokal, velkjent kultur og til mer innovativ, eksperimentell og internasjonal kunst. Festivalene har i seg kraft til å bevege mennesker fysisk og mentalt. De har styrke til å endre steders selvforståelser og til å gi nytt innhold til gamle og ofte utdaterte myter. Med hele 94 festivaler på Sørlandet blir behovet for en ytterligere profesjonalisering av festivalene tydelig. Dette prosjektet har fanget opp noen viktige innspill fra festivalene selv i forhold til deres livsløp, deres investeringsbehov og nødvendigheten av en klarere festivalpolitikk knyttet til videreutvikling av dem.

2007
Rapport
Festival/arrangør

Festivaleriet - overproduksjon og krise.

Hjemdahl, K. M.

Innlegg i den årlige konferansen "KultuRikets Tilstand". I dette innlegget gjøres det opp for status (anno 2008) for festivalers økonomiske og driftsmessige situasjoner. Som det eneste kulturfeltet i evalueringen av KulturRikets Tilstand 2009 har festivalene blitt tildelt tittel inkludert konklusjon. Ikke engang medfølgende et spørsmålstegn. Dette bidraget vil opponere mot en slik ensidig negativ fortolkning av festivalfeltets tilstand i Norge. Selv om dette innlegget vil argumentere for å avblåse krisen i FestivalNorge, kan man jo likevel skjønne hvorfor det kan være fristende å formulere en såpass kritisk tittel til denne delen av KulturNorge.

2010
Konferanseartikkel
Festival/arrangør

Festivalfellesskapsfornemmelser

Tjora, A
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Med utgangspunkt i observasjonsstudier gjennom et antall rockfestivaler i perioden 2004-2011 stiller jeg i dette kapitlet spørsmålet: Hvordan oppstår og opprettholdes festivalfellesskapet? Ved bruk av perspektiver fra interaksjonistisk sosiologi og organisasjonsstudier, utvikler jeg en forståelse av fellesskapsfornemmelsen som knyttet til festivalkompetanse og ulike former for kontinuelig forhandling mellom festivaldeltakerne. Kompetanse og forhandlinger gjøres eksplisitt gjennom blant annet synkronisert døgnrytme mellom mange festivaler, og analysen her vil benytte en beskrivelse av slike. Både fellesskap og festivaler i seg selv blir et resultat av kompetente deltakerhandlinger.

2013
Norge
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivalfolket - Hvem er de?

Hjelseth, A. ,
Storstad, O.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Ulike festivaler tiltrekker seg ulikt publikum. Intuitivt er det grunn til å tro at Oslo kammermusikkfestival har et annet publikum enn Sommerfestivalen i Selbu. Er Festival-Norge først og fremt preget av tiltakende mangfold, hvor de fleste festivalene henvender seg til relativt avgrensede publikumssegmenter? Eller er bildet snarere at mange festivaler bidrar til å binde sammen ulike publikumsgrupper på tvers av smakspreferanser og -hierarkier, slik at vi kan snakke om tendenser til homogenisering? Målet med dette kapitlet er å undersøke det generelle festivalpublikummets sammensetning og se det i sammenheng med hvordan deltakerne på ulik etyper festivaler fordeler seg med hensyn til sosial bakgrunn og kulturelle og sosiale praksiser for øvrig. I tillegg gir datamatrialet oss mulighet til å si noe om hvordan eksplosjonen i antall festivaler de siste årene har bidratt til å endre komposisjonen av publikum totalt sett. Vi avgrenser analysen til å gjelde deltakelse på musikkfestivaler.

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivalisering av Bygde-Norge - lokalsamfunnsutvikling ispedd turisme.

Viken A. ,
Jæger, K.
Trondheim: Tapir Akademisk forlag
2012
Norge
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festivalisering av etnisk kulturarv

Mathisen, S.R.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Finnskogdagene - eller Republikken Finnskogen som festivalen også kalles - er en av de eldste festivalene i Norge og tar utgangspunkt i etnisk og lokal kultur. Hver sommer siden 1970 har området rundt den lille bygda Svullrya i grenseområdet mellom Solør i Norge og Värmland i Sverige vært erklært som en uavhengig republikk med egen regjering. Under den tre dager lange festivalen har man feiret den skogfinske kulturarven til innbyggerne i området, med mange besøkende fra begge sider av grensen. I arbeidet med å lage en festival basert på lokal etnisk historie og kulturarv er det mange ulike prosesser som settes igang. Fremvisninger av kulturarv skal representere det som er felles for de menneskene som identifiserer seg med den etniske bakgrunnen, men man skal også vise frem kulturelle forskjeller sammenliknet med det norske majoritetssamfunnet. Kulturarv er også et område der det er mulig å skape en arena for presentasjoner av ulike interesser, og de programpostene som finnes under festivalen, åpner muligheter for slike strategier. Men det er grenser for hvilke interesser som kan hevdes, og det finnes etablerte, men uskrevne, regler for hvordan Finnskogens fortis kan brukes. Disse reglene er i utvikling, men endringene må ikke true det samholdet som er nødvendig for at festivalen skal kunne leve videre, basert på stor grad av felles innsats og lokalt frivillig arbeid.

2013
Bokkapittel

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.