Festival/arrangør

Der ingen skulle tru… Rurale festivaler i spenninga mellom tradisjon og modernitet.

Villa, M. ,
Hjelseth, A.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Dei fleste kommunane arrangerer minst ein festival i året. Dette utgjer enorme mengder lokal innsats og frivillig arbeid, også utanom dei hektiske dagane og helgene når festivalane gpr av stabelen. Og motivasjonen for mykje av dette arbeidet er lokal vekst, eigenmarkering eller også berre å ha det moro. Men kor mykje vekst, merkering og moro det blir, er ikkje berre avhengig av den lokale innsatsen. Det kjem og an på festivalen sin posisjon i ein av dei mest kategoriserande diskursane vi har: om den urbane og den rurale kulturen og kompetansen. Slår ein gjennom som festival der ingen skulle tru, har ein langt på veg tatt kontrollen i denne diskursen.

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Divergent Paths in Regional Economic Development: A Tale of Two Festival Towns.

Bjälesjö, J.,
Nelson, R.,
Ström, P

This study compares how two small communities in rural settings tried to promote sustained economic development by capitalizing on local music festivals. Merritt, British Columbia, Canada, home to a large country music event, focused on place branding, marketing, and related entertainment initiatives. Hultsfred, Sweden, in contrast, used its iconic rock festival to create a year-round music industry cluster called RockCity. Our study argues that the alternative strategies reflect fundamental differences in economic development policies and governance structures. We subsequently question whether RockCity-like cluster initiatives are possible in the Canada without coordinated tools and programs for supporting cultural industries in small communities. 

2011
Artikkel
Festival/arrangør

Diverging interests in Small-Scale Festival Tourism.

Jæger, K.
Bergen: Fagbokforlaget

In recent years, festival research has focused increasingly on the meanings of festivals for both local and visiting population and their tourism function. The purpose of this paper is to explore the connection between tourism and festivals, and from a holistic perspective, to assess what participating in festivals seen as tourism, could mean when the direct economic benefits are not there. It is also interesting to explore the contribution of festivals to a community related to tourism as well as the tourism providers’ perceptions of the festival contribution to the tourism. In small-scale festivals, visitors and local residents attend together and their interaction is important both internally for the local people and externally for the visitors through positive communications. Case studies of four festivals with 43 interviews conducted in Finnmark, Norway revealed a gap between the festivals and the tourism providers in terms of the understanding of the role that festivals play in tourism within the community. By emphasizing the positive role of festivals in a local community, the tourism providers could exploit the potential value of a festival, and this could also strengthen and sustain the festival.

2012
Norge
Bokkapittel
Festival/arrangør
2012
Norge
Bokkapittel
Festival/arrangør

En plass i solen - en studie av festivalsponsorenes forventning

Kleppe, B.

Det finnes en rekke gode grunner til å sponse en festival. Denne rapporten presenterer en empirisk studie som søker å belyse hvilke tanker og holdninger som ligger til grunn for at en virksomhet inngår et samarbeid med en festival. Rapporten viser at det finnes en rekke ulike motiver for å samarbeide med en festival. Et godt samarbeid forutsetter imidlertid tett oppfølging og kommunikasjon om virksomhetenes behov. Studien er gjort på oppdrag for Kongsberg Jazzfestival og Notodden Blues Festival, og det er disse to festivalenes studien tar utgangpunkt i.

2010
Norge
Rapport
Festival/arrangør

Et festlig fellesskap

Berg, M.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

I dette kapitlet diskuterer jeg hvordan sosial interaksjon kan foregå innenfor en festivals rammer. Empirien er generert gjennom deltakende observasjon og intervjuer på Storåsfestivalen 2007. Hovedtemaet mitt er hvordan en festival kan sette rammer for forventninger, fellesskapsfølelse, tilgjengelighet og åpenhet mot andre og brudd på forventninger som deltakerne besitter. Hvordan foregår sosial interaksjon innenfor en festivals rammer?

2013
Bokkapittel
Festival/arrangør

Exploring the success of the Gladmatfestival (The Stavanger Food Festival).

Einarsen, K.,
Mykletun, R.J.
Scandinavial Journal of Hospitality and Tourism 9 (2-3) (pp. 225-248)

Food festivals play a minor role in the recent Norwegian surplus of festivals. As niche events they face less competition than the dominating field of music festivals, however their success cannot be taken for granted. The purpose of this study was to illuminate success factors of festivals by presenting a case study of the Gladmatfestival in Stavanger, Norway, which has been arranged annually since 1999 and has attracted positive attention and 250,000 visitors, and been financially successful. Data were collected by interviews, observation and document studies. It is concluded that the festival’s success depends mainly upon its embedment in a strong network of food and meal‐producing institutions and organizations, restaurants and outstanding chefs. The network depends upon a tradition of food production in the area, and from the outset local food produce has been at the heart of the Gladmatfestival. The scope of the festival has developed from regional to national and Nordic coverage, and it reaches out with activities and network development to the Nordic region and also internationally. While networking has been essential, careful research and entrepreneurial leadership placed within a simple and cheap organizational structure have been the second and third reasons for the success. Taken together, the leadership, networking and food‐oriented context have made sponsoring and donations available and up to 100 exhibitors have been willing to pay each year for their stands at the festival.

2009
Artikkel
Festival/arrangør

Festival and event management in Nordic Countries.

Mykletun, R.J.,
Getz, D.,
Andersson, T.
London: Routledge

This book on events-related research marks a watershed in the development of a "Nordic School" of festival and event research. Each of the chapters presents a new and interesting approach to the study of events, in terms of methods, perspectives or content. It is mostly rooted in management theory but also incorporating other perspectives that enhance our understanding of the phenomena. Implications for real-world applications in tourism, hospitality, and community development are also at the fore.The scholarship is comprehensive, not focused on only tourism or economic aspects. Management theory, including stakeholder management, social networks, and institutionalization processes is being applied. Attention is being given to the multiple roles festivals and events play in society, and to evaluation of their worth and impacts. Innovative methods are being developed to examine event experiences, innovation processes, and success factors.There is now a critical mass of scholars in the Nordic countries that share a strong interest in event studies, and they are engaged in collaborative research, making it an appealing and innovative region for other event students and researchers to visit. It can be expected that the Nordic school will takean increasingly important place in the development of event studies, which is now truly global in terms of scholarship and university degree programs. This book was originally published as a special issue of Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism.

2012
Norway
bok
Festival/arrangør

Festival som rom for det lekne menneske.

Ryan, A.W.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Kulturelt mangfold, spontane opplevelser, kreativitet, forlystelse og samhørighet. Stikkorden kan karaktirisere fenomenet festival, kulturarrangement med røtter fra antikken, som i antall og mangfold har hatt en sterk vekst de siste tiårene. Hva skyldes attraktiviteten, og hvorfor omtale det som "festival"? Spørsmålene er omfattenede, men intensjonen her er å diskutere dette ut fra et perspektiv på lek. Mer presist spør jeg om det er noe eksistensielt med leken som gjør at festivalen kan oppfattes som "lekerom" i en mer voksen tilværelse. Med en performativ tilnærming, eksemplifisert med empiri fra tre norske festivaler, viser jeg at popularieten ved festivaler kan finnes i en form for selvrealisering knyttet til noe grunnleggende i oss: leken. Det blir argumentert for at leken kan oppfattes som seriøs, og at festivaler kan utgjøre et etterlengtet "lekerom" for alle, uavhengig av alder, sosial status eller annet. Det lekende mennesket er ikke utelukkende knyttet til tid og rom, men representer en iboende tilstand og kraft som kan utløses av inspirasjon utenfra. Arrangørene kan tilrettelegge for at spontane handlinger og opplevelser kan skje, men det er deltakeren selv som må frigjøre det lekne i seg.

2013
Norge
Bokkapittel
Festival/arrangør

Festival som utviklingsaktør? Blues- og Jazzfestivalen Canal Street.

Hjemdahl, K. M.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Sommeren 2010 gikk blues- og jazzfestivalen Canal Street i Arendal på en skikkelig økonomisk smell. Et par regnværsdager og sterk konkurranse fra Tall Ships Races i Kristiansand var hovedforklaring på manglende tilstrømning av publikum og svikt i inntektene. Utilstrekkelig kontroll over kostnader bidro til at rekkevidden av økonomisk ubalanse ikke ble oppdaget og redusert tidsnok. I opprydningsarbeidet som fulgte hele høsten, utviklet det seg en større bevissthet rundt flere betydningsfulle forhold ved festivalen som tidligere ikke hadde vært like tydelig i søkelyset: eieforhold, langsiktige partnere og organisert næringssamarbeid med nye aktører. Den første biten av historien, nemlig økonomiske utfordringer og redningspakker, skisserer et bilde som ikke er ukjent når Festival-Norge årlig oppsummeres. Ifølge Sletterød (2009:24) strever to av tre festivaler med sponsorarbeid og markedsføring. Han mener enkelt sagt at det er inntektssiden som er den største utfordringen. Den andre delen ser nærmere på eierskap og utvikling av langsiktige samarbeidspartnerer. Hvilke muligheter åpnes, og hvordan utfordres det etablerte når festivalen blir en klyngebedrift?

2013
Norge
Bokkapittel

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.