Festival/arrangør

Öresundsbron på uppmärksamhetens marknad. Regionbyggare i evenemangsbranschen

Berg, P. O.,
Linde-Larsen, A.,
Löfsgren, O.
Studentlitteratur, Lund

I det som kallats "den nya ekonomin" har evenemangen fått en nyckelroll när det gäller att lansera ett varumärke, en identitet eller berätta en historia. "Event-management" är en snabbt växande bransch som paketerar händelsen, invigningen eller lanseringen som en mångsinnlig direktupplevelse - en konstform.

 

I denna bok granskar en grupp företagsekonomer och kulturforskare evenemangskulturens värld utifrån en studie av "världens mest invigda bro". Den ger en ingående skildring av hur invigningen av Öresundsbron byggs upp, genomförs och värderas. I boken diskuteras de sätt på vilka förväntningar byggts upp. Den beskriver kopplingen mellan fysisk rörelse och känslan av att bli berörd. Här diskuteras hur känslan och engagemang formas i det upplevelserum som evenemanget försöker skapa, samt analyseras den kulturella grammatik och de övergripande tankefigurer som stora invigningsevenemang anknyter till. I ett avslutande kapitel diskuteras hur evenemanget ter sig ett år efter - om den besvärliga omstart som broprojektet ställs inför när festen är slut. Författarna har två syften med denna bok, dels att visa på hur invigningen av Öresundsbron var uppbyggd, och hur den kopplas till utvecklingen av regionen som helhet, dels att analysera hur den speglar några karakteristiska drag i det vi kallar "evenemangskulturen". 

2002
bok
Festival/arrangør

Quart på dommedag

Eikeland, T.
Høyskoleforlaget, Kristiansand
2002
Bokkapittel
Festival/arrangør

Continuance commitment and reasons to quit: A study of volunteers at a jazz festival

Elstad, B.
Event Management

This article reports the results of a study of volunteers' continuance commitment and reasons to quit at a festival. The study of 221 volunteers at a large jazz festival in Norway indicated that both motivational factors and factors related to the festival context were important in explaining volunteers' continuance commitment. Furthermore, about 30% of the volunteers had considered quitting as a volunteer. Reasons why they had considered quitting as volunteers at the festival were also identified.

2002
England
Artikkel
Festival/arrangør

Den förtrollande zonen. Lekar med tid, rum och identitet under Medeltidsveckan på Gotland

Gustafsson, L.
Nya Noxa, Nora

Avhandlingen är en analys av hur medeltiden iscensätts och används i lek och iscensättning inom ramen för festivalen Medeltidsveckan på Gotland. Den bygger på fältarbete under 1990-talet och är teoretiskt fotad i lek- och ritualteori samt ingår i en diskussion om kulturarv- och minnespolitik. Tre av festivalens evenemang står i fokus, iscensättningen av Valdemar Atterdags invasion och den så kallade brandskattningen av Visby 1361, den medeltida marknadsgata som arrangeras av Gotlands Fornsal i samarbete med ett stort antal kommersiella och privata aktörer och ett tältläger, där lajvare, kreativa anakronister och andra personer inom den ungdomsbaserade medeltidsrörelsen under den tidsperiod avhandlingen täcker samlades och tillsammans iscensatte en medeltidsinspirerad miljö.

2002
Avhandling
Festival/arrangør

Kulturfestivalen. Scenekunstens markedsplass

Waade, A. M.
Centre for Cultural Research, University of Aarhus, Aarhus
2002
Denmark
Working Paper
Generell

Translocal spatiality

Ma, E. K.
SAGE Publication, London

Instead of exploring the global/local logic of glocalization, this case study specifically concentrates on a form of local-to-local spatial dynamics. The spatial history of Hong Kong underground bandrooms is exploited to illustrate the translocal reproduction of spatiality. While the construction of this space was translocally inspired by music subculture from abroad, local spatiality absorbs transborder subcultural energies and re-channels them to become discursive resources for resisting local governmentality and the work- and-spend culture of transnational capitalistic discourse. Translocally inspired and locally accomplished, this underground site becomes a heterotopia in which very different spatial functions are set in juxtaposition. Beside inward heterotopian compression, it also connects outwardly to other translocal spaces of clubs, discos, hip-hop fashion shops and other localized spaces. This web of interconnected spaces provides and organizes the lifeworlds of a community of local graffitians, DJs and musicians, who mobilize transborder hip-hop and rock culture to construct and maintain a radically translocalized spatiality. 

2002
Artikkel
Generell

"Cultural industries" in Sweden: An assessment of their place in the Swedish economy

Power, D.
Economic Geography

This article attempts to define and measure cultural industries in Sweden. It starts with a discussion of the definition and delineation of the term "cultural industries," arguing that a large range of goods and services can be considered culture industry products and that it is important to place the production and exchange of such products in the context of an industrial systems approach. The concept is then operationalized using Swedish data on employment and the activity of firms. The results suggest that the overall growth in both employment and the number of firms has been especially strong in the cultural industries. However, the number of active firms has been growing at a much faster pace than employment in these industries, indicating a quickly changing business environment. With regard to regional dimensions, Swedish cultural industries have a strong attraction to urban areas but an even stronger propensity to agglomerate. It is suggested that the spatial dynamics observed may be key to the development of the industries' competencies and success. In summary, the article presents the results of an extensive data analysis that found that cultural industries make an important contribution to the Swedish economy and labor market. It concludes by suggesting issues that need further quantitative and qualitative study.

2002
Sverige
Artikkel
Kulturarv

Kulturminner og næringsutvikling – eksemplene Møllebyen i Moss, Levanger, Inderøy og Stiklestad

Econ

Kulturarven kan være med på å utløse verdiskaping i form av næringsutvikling. Dette kan enten skje direkte, gjennom at virksomheter baseres på et kulturminne, kulturmiljø eller tradisjonsbåren kunnskap, eller indirekte gjennom at bevisst satsing på (lokal) kulturarv kan bidra til å gjøre en kommune eller et sted mer attraktivt både å bo i og å etablere næringsvirksomhet i. I Møllebyen i Moss og kommunene Levanger, Inderøy og Verdal har man i variert omfang lykkes i å kombinere næringsutvikling og vern. Eksemplene viser at langsiktig og sikker finansiering, formell forankring spesielt på kommunal nivå, lokalt og bredt engasjement og et velfungerende samarbeid mellom alle berørte parter er viktige faktorer for at satsingen skal lykkes.

2003
Norge
Rapport
Generell

Bare plankekjøring? Utvikling av en overordnet innovasjonsstrategi i BAE-næringen

Ørstavik, F.,
Bugge, M.,
Pedersen, T.E.

STEP har analysert bygg-, anleggs-og eiendomsnæringens situasjon, sentrale innovasjonsutfordringer og viktige hindringer for innovasjon. Rapporten skal bidra til næringens videre arbeid med å utvikle en innovasjonsstrategi hvor bedriftenes egen virksomhetsutvikling, og grunnleggende forskningsinnsats kan innrettes mot et felles sett av langsiktige mål. 

2003
Norge
Rapport
Generell

Baseline Study on Hong Kong's Creative Industries

CCPR (Centre for Cultural Policy Research)

The study is the first attempt by the Hong Kong Special Administrative Region Government to define and map out the current state of creative industries in Hong Kong.

2003
Kina
Utredning

Karin Ibenholt er ansvarlig for denne databasen. Send gjerne forslag til endringer eller bidrag til henne.