Prosjektinformasjon

Status
Pågående forskning. Første rapport publiseres sent 2016 eller tidlig 2017

Periode
Mai 2016 - februar 2017

Deltakere
Østlandsforskning
Kunnskapsverket

Involverte forskere
Birgitta Ericsson
Forsker I, Østlandsforskning og Kunnskapsverket
Overskrift

"I dette prosjektet vil vi studere i hvilken grad kulturelle næringer har foretak med høyere innovasjonsgrad enn andre næringer, og om det bedrer lønnsomhet og øker markedsutbredelse"

Når produktene i økende grad trenger en opplevelsesdimensjon for å skape et konkurransefortrinn blir de også mer kulturintensive. Da er det rimelig å anta at innovasjoner, konkurranseevne og vekst vil fremmes av økt samspill mellom kulturnæringene og andre næringer.

FormåI

I dette prosjektet ønsker vi å kartlegge om: 

  • Kulturelle næringer har høyere innovasjonsgrad enn andre næringer?
  • Kulturelle næringer bedrer lønnsomheten og øker markedsutbredelsen (eksportandel)?
  • I hvilken grad grad bedrifter i andre næringer bruker kompetanse fra kulturelle næringer?

Undersøkelsen gjennomføres ved hjelp av innovasjonsdata og regnskapsdata.

Bakgrunn

Antakelsen om at innovasjoner, konkurranseevne og vekst vil fremmes av økt samspill mellom kulturnæringene og andre næringer, begrunnes med at kulturfeltets og kulturnæringenes aktører har spisskompetanse på å skape opplevelser som i sin tur kan gi andre produkter merverdi. Kulturnæringene kan dermed spille en viktig rolle for andre næringers utvikling gjennom å stimulere nyskaping og bidra til økt konkurranseevne (Bakhshi m.fl. 2008). 

Innovasjons- og kreativitetsforskning har også påpekt at kulturnæringsbedriftene i seg selv kan ha en spesielt viktig rolle i innovasjonsprosesser, fordi kreativitet og nye produkter utgjør kjernen i deres aktiviteter. Det er gjennomført flere studier og utredninger som analyserer hvordan eksempelvis design kan brukes i andre bransjer for å øke den innovative kapasiteten og ikke minst kapre markedsandeler (Opinion 2006; St.meld. nr. 7 (2007-2008); Europakommisjonene 2009; 2012).

Halvparten av norske foretak har økt bruken av design i løpet av de siste årene. Disse oppviser høyere lønnsomhet og eksportandel enn bedrifter som ikke har økt bruken av design (Opinion 2006 Likevel etterlyste Pratt allerede i 1997 mer forskning på koplingen mellom kulturelle næringer og deres effekter, og det britiske paradokset at det er de kommersielle delene av næringene som vokser, mens politikken fokuserer på subsidierte kunstformer (Pratt 1997:6).  

Virkemidler i norsk innovasjonspolitikk har i stor grad søkt å stimulere samarbeid i form av klyngedannelser basert på geografisk nærhet/samlokalisering. Store deler av internasjonal forskning omkring innovasjon, også i kreative/kulturelle næringer har vesentlig dreid seg om det, og derfor primært om næringsinterne samarbeidskonstellasjoner (f.eks. CICI-prosjektet i Nederland). Nyere forskning indikerer imidlertid at samarbeid i verdikjeden kan være vel så viktig for utviklingen (Fitjar og Gjelsvik 2012).